Dagbok fra Holten gård
En berg-og-dal-bane-sommer
Jeg har hørt folk sier fjøsbygging er heftige greier, og at det er langt ifra en dans på roser. Men det har vært veldig fint å sluppet å truffe alle tornene på rosene. Fjøsbygging, alt for mange dyr, en heftig regnsommer, BRSV, og toppe alt dette med MRSA funn. (Som selvfølgelig et en MRSA-type de ikke har sett på ku før). Det kaller jeg next level. En kan bli sliten av mindre.
Selv om klokka har passert 02, og natta blir kort, så er det akkurat slike øyeblikk som gjør at de harde dagene blir lettere å stå i.
Det har regnet litt i sommer. Så kan vi trygt si at det er innafor å være værsjuk. Kyrne er blitt gode på gjørmebad, alt av beiter har blitt opptrampet og kvigene ble sendt til oppbevaring på den våteste dyrkamarka vår. For der kommer jeg meg ikke innpå for å ta en 3.slått. Det er så tragisk på alle slags mulige måter, og man blir rådvill i en slik situasjon. Den ene sommeren vi trengte at det skulle være stabilt vær. Normal trøndersommer har vært mer enn bra nok, i stedet fikk vi 15 dager med temperatur over 20 grader (inkl. Mai), og over 500 ml med nedbør fra mai-august. Så når man hører om at folk sørover som må ta inn kvigene fra beitet fordi det har blitt litt vått, så vet jeg ikke om jeg skal grine eller le. Vi har alle ulik definisjoner.
« Yr.no har blitt sjekket minst 10 ganger per dag »
Trivelige trøndelag
Ble innkjøp av to sau av rasen Valais Blacknose. Kua Ella prøver å være en av gjengen.
Det ble prioritert til Agrisjå, landbruksmessa på Stjørdal. Vi hadde helt sikkert ikke tid, men det var nødvendig med en familietur.
En stor del av hverdagen er traktorene, og det er utrolig gøy og givende at jeg og Ingebrigt har denne interessen til felles, og kan kjøre hver vår traktor i slåtten.
Thea er ivrig hjelper. Kjekt med barn som synes vann er gøy.
Vi måtte utnytte godværsdagene, så de aller minste kalvene fikk nyte solveggen også.
Grassesongen har mildt sagt vært utfordrende. Vinteren har bydd på mye ekstrajobb, så vi hadde ikke fått klargjort så mye som vi ønsket. Yr.no har blitt sjekket minst 10 ganger pr dag, og er like enig med seg selv som i fjor. 1. slåtten ble både litt planlagt og impulsivt, og det ble mange lange dager og netter. Jeg kjøpte ny brukt traktor til sesongen og den måtte klargjøres for pressa; nye syreslanger måtte legges opp, skjermer monteres og pressa tilpasses. Alt av grasutstyr måtte smøres opp. Riva måtte i tillegg ha nye tinner (jeg prøvde å rake gjerdet i fjor), pressa måtte overhales og skifte pickupen. Sistnevnte ble utført natta før 1.slåtten ble dratt i gang.
Det har vært utrolig korte tidsrom vi har kunnet jobbe i, og vi har måtte satse alt og hevet oss i lukene. Det har periodevis vært døgnet rundt (og nesten døgnet rundt resten, da klokka oftere har vært 02.00 ved endt arbeidsdag enn 22.00). Når møkka skulle på etter 2.slåtten var det bare å starte så kjapt det gikk, og kjøre helt til jeg hadde kjørt på alle stykkene. Pauser var det ikke tid til, og merket på de siste lassa at det var i grenseland med tanke på jordpakking og at topplaget begynte å bli for vått.
Midt oppi alt været, så har vi hatt enorm flaks når det har trengtes. Takstolene på nyfjøset kom på plass samme uka som slåtten, og alle (inkludert snekkerne) var spente. De var én lengde og over 24 meter. Tror jeg kan telle på to hender antall dager det er vindstille i løpet av ett år. Vi fikk tre av de disse dagene denne uka. Både ved leveranse og montering, det er nesten litt imponerende.
Berg og dalbane
Julie trådde inn som mekaniker og gjorde klar pressa til sesong
Kua Kaja inspiserer om fremgang på den fremtidige leiligheta hennes.
Kviga Kvitre i kjent positur. Hopper gjerder som en hest, og demonstrerte villig at hun ikke lot seg lure med dyrevogna.
En kveld i juni fikk jeg virkelig kjenne på hvor fort det kan snu når man jobber med levende dyr. Kua Kuli gikk ute med melkekyrne, fordi hun nettopp var avsint. Denne dagen kom hun ikke opp til melking, men var nede i rundbuehallen. Jeg trodde det var på grunn av ekstreme nedbørsmengder, og lot være å sjekke i hallen. Men da kvelden kom, var hun fremdeles ikke kommet opp til melking, og jeg gikk ned med dårlig magefølelse. Der fant jeg Kuli, ilag med den dødfødte kalven hennes, som var så utrolig fin. Mange tanker raste i hodet, mye «enn hvis» og sjølbebreidelse. Med lite søvn innabords, så kom det en liten knekk og følelsen av å ikke mestre bondeyrket. Jeg satt der ei lita stund, før jeg og Kuli tusla opp og inn i fjøset igjen.
En æra er snart over
Det nærmer seg slutten på fjøsbygginga og innflytting med stormskritt. Det har vært litt av en prosess, og noen humper i veien. Men slik er det nok i alle byggeprosjekt. Vi har hatt en enorm egeninnsats, og står igjen med mye innredningsmontering. Hvor jeg skal finne alle disse timene, er jeg usikker på. Men de dukker nok opp en plass. Jeg bruker minst 8 timer pr dag i gamlefjøset, det er kun melking, fôring og generelt fjøsstell. Jeg har 31 melkende kyr, 5 kviger på oppforing og 20 plasser inne. Det er heftige greier. Det er mye rullering på dyr, noen skal inn, noen skal ut. De må fôres både inne og ute, og tida går. Ungene ser jeg veldig lite for tida, og samvittigheta får kjørt seg. Jeg vet det er unntakstilstand, og at ting blir bedre, men den vonde følelsen vil ikke slippe.
Derfor skal det bli utrolig godt å endelig flytte inn med alle dyra; været i sommer gjør den gleden enda større. Det blir godt å få bedre tid til familieliv, hestene, hunden og resten av dyrehagen. Men det skal også bli litt trist og vemodig å flytte ifra gamlefjøset. Det er utrolig mange minner i dette fjøset. Jeg vokste opp i det fjøset, og hadde utallige timer inni der som både barn og voksen. Barna mine vokste også opp i dette fjøset, og har gått i mine spor. Men alt har sin tid, og nye minner kan skapes i nyfjøset også. Det er tross alt ikke alle som er så heldige å få bygd ett eget fjøs.